Smakfullt og helsebringende

Kostholdfordeler

Hvalen er et pattedyr, og befinner seg derfor øverst på næringskjeden. Den lever hovedsaklig av planteplankton og krill og er derfor en god kilde til de viktige Omega-3-fettsyrene. Siden hvalen hele sitt liv lever adskilt fra mennesklige miljøer vil den ikke kunne inneholde farlige virus eller tarmbakterier som kan overføres gjennom annet kjøtt. 

Fett og kolesterol

Fett- og kolesterolinnholdet i blodet indikerer risiko for hjerte- og karsykdommer. Konsumet av sjømat påvirker noen av disse risikofaktorene. De fleste studiene viser at et økt inntak av Omega-3-fettsyrene EPA og DHA fører til et lavere innhold av triglyserider (fett) i blodet.

Cellene i kroppen trenger en viss mengde fett, men for mye kolesterol er koblet til utvikling av åreforkalkning. Kolesterol kan deles inn i to grupper, LDL og HDL hvor sistnevnte er det gode kolesterolet. 

Fett- og kolesterolinnholdet i blodet indikerer risiko for hjerte- og karsykdommer, og forskning har vist at det er fordelingen mellom LDL- og HDL-kolesterolet som er viktig. Konsumet av sjømat påvirker noen av disse risikofaktorene. De fleste studiene viser at et økt inntak av Omega-3-fettsyrene EPA og DHA, som bl.a. finnes i hvalkjøtt, ser ut til å øke innholdet av det gode kolesterolet og fører til et lavere innhold av triglyserider (fett) i blodet. 

HVALKJØTT – et helseriktig og humant produkt

Ordet «hvalkjøtt» frembringer  mange ulike assosiasjoner hos folk, ofte utifra alder og hvor en er bosatt. Mange nordmenn har vokst opp med hvalkjøtt fra den gang det var hvalstasjoner langs kysten. Her fikk vi tilgang på ferskt og godt kjøtt, mens andre steder i landet kunne hvalkjøtt være av dårligere kvalitet. Dette skyldes ofte dårlige lagringsmuligheter og lite kunnskap om behandlig av råvaren. 

Kjøttet vi får i dag er av en helt annen kvalitet. Dette skyldes kravet til produksjon og oppbevaring. 

Hjerte- og karsykdommer

Det var først tidlig på 1970-tallet at sammenhengen mellom sjømatkonsum og hjertesykdommer ble klarlagt. Omfanget av hjertesykdommer hos grønnlandske inuitter og den danske befolkningen ble kartlagt. Man fant at inuittene hadde en betydelig lavere dødelighet som følge av hjertesykdom enn danskene, og at kolesterol- og fettinnhold i blodet var forskjellig. 

Årsaken i disse forskjellene ble forklart utifra forskjellene i kostholdet. Inuittenes kost bestod hovedsaklig av fisk og marine pattedyr uten innhold av mettet fett, et høyt innhold av Omega-3-fettsyrer og mindre andel av Omega-6-fettsyrer. Disse studiene ble starten på en omfattende forskning på sammenhengen mellom sjømat og helse.

Det meste av forskningen knyttet til sjømat og helse, har fokusert på sammenhengen mellom hjerte- og karsykdommer og konsum og inntak av Omega-3-fettsyrer. Studiene har vist at konsumet av fisk, særlig fet fisk, virker forebyggende mot enkelte hjerte- og karsykdommer. Det har spesielt vært fokusert på Omega-3 sin beskyttende virkning mot hjerteinfarkt. 

Den norske vitenskapskomitéen for mattrygghet har blant annet konkludert med at det er den voksne andelen av befolkningen, med høy risiko for hjerte- og karsykdommer, som vil ha størst fordel av å øke inntaket av hvalkjøtt, og fet fisk.